Påvirkning - fortsetter

De som best kan uttale seg om ungdommers språkkompetanse er nok norsklærere, siden de leser tekster skrevet av ungdom og følger utviklingen deres over tid. Flere norsklærer uttaler at det har merket betydelige forskjeller etter at sms ble populært, både positivt og negativt. Det negative er at lærere må bruke mer tid på å undervise i rettskriving og oppbygning av tekster, ting som er nedprioritert i en tekstmelding. Lærerne legger stor vekt på at denne påvirkningen ikke bare er negativ, en helt klar positiv effekt er at elevene får forbedret notatteknikk i skoletimene ved hjelp av alle forkortelsene.

”Jeg er ikke bekymret for denne utviklingen. Jeg ser påvirkningen fra både sms og chatting som positiv. Dette språket minsker nemlig avstanden mellom det talte og det skrevne ord”
- Arne Torp, førsteamanuensis og seksjonsleder ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap, Universitetet i Oslo.

Da vi var rundt på skolene for å samle inn tekstmeldingene hørte vi også med elevene om måten de skrev meldinger på. Var de bevisst på hvordan de skrev? Hadde de alltid skrevet slik de skriver nå?

Vi fikk da flere kommentarer på at de var bevisst på hvordan de skrev. Mange sa også at de hadde skrevet andreledes før, men at de bevisst hadde lagt om og begynt å skrive normalisert bokmål. Det virket som om det typiske sms-språket var på vei ut blant de kretsene vi forhørte oss i, mye fordi det ble sett på som en ”fjortis” farsott. Siden dette var tiendeklassinger høres dette fornuftig ut, i og med at de er i overgangsfasen til å bli voksne, eller i hvert fall ønsker å legge fra seg de mest barnslige tendensene.