Påvirkning

Vi skal nå se på hvorvidt tekstmeldinger har påvirker språket til folk utenom tekstmeldingene, hovedfokuset ligger på ungdom. Først skal vi se rent statistisk på det for så å høre hva lærere og andre utdannede folk mener.

26. september 2002 ble det utført en spørreundersøkelse på internett om ungdoms SMS vaner. 161 personer deltok i undersøkelsen, hvorav 86 var gutter og 73 var jenter.

Først skal vi se på en oversikt over hvordan gutter og jenter skriver tekstmeldingene.



Vi ser tydelig at jentene ”slurver” mest med skrivingen. De er dårligst til å bruke ordliste og de færreste skriver normalisert norsk. Nesten 70 prosent av jentene skriver alltid på dialekt.


Hvor mange mener de har lært noe av å skrive tekstmeldinger?



Her ser vi at nesten halvparten av jentene mener de har blitt flinkere til å skrive grunnet tekstmeldinger, omtrent en tredjedel av guttene mener de har fått større språkkompetanse. En femtedel av begge kjønn mener de har lært engelske ord.


Hvilke aldersgrupper mener de har lært mest av å skrive tekstmeldinger?



Ser vi videre på alder ser vi at det er de yngre som mener de har lært mest. Omtrent halvparten mellom 11 og 15 år mener de har blitt flinkere til å skrive. Blant de over 22 år er det så godt som ingen som verken mener de har blitt flinkere til å skrive eller har lært engelske ord.


Konklusjon
Ut ifra det folk sier selv ser det ut til at tekstmeldinger har hatt ganske stor påvirkning på norskspråket. Flere jenter mener de har blitt flinkere til å skrive, dette kan nok sees i sammenheng med at jenter skriver flere tekstmeldinger enn gutter. I hvor stor grad personene har lært noe kommer det ikke frem av disse tallene, så vi må nesten anta det er forskjellig fra person til person.